Perletypar
Fire hovudkategoriar av dyrka perler dominerer verdsmarknaden — kvar av dei produsert av ulike artar av østers eller musling, i ulike farvatn, med unike eigenskapar. Å forstå skilnadene er det fyrste steget mot rett perle.

Japanske Akoya-perler
Japanske Akoya-perler blir dyrka i Pinctada fucata oysters along the bays and inlets of Japan, with smaller harvests in Korea and China. They range from 2mm to 10mm in diameter and are almost always round or near-round in shape. Akoya pearls are prized for their exceptionally sharp luster — the ability to reflect light with mirror-like clarity — and their classic body colors of white, silver, pink, and rose. Luster and color are two of the dimensions captured in the GIA 7 Pearl Value Factors.
- Storleik: 2–10 mm (vanlegast: 6–9 mm)
- Form: hovudsakleg runde og tilnærma runde
- Fargar: kvit, sølv, rosa, rosé-overtonar
- Kjend for den høgaste glansen blant alle perletypar
- Det mest populære valet for bryllaups- og brudesmykke
South Sea-perler
Sørhavs-perler blir dyrka i Pinctada maxima østers — det største perleproduserande østerset i verda. Dei veks i dei varme farvatna rundt Australia, Indonesia, Myanmar og Filippinane, med ein diameter frå 8 mm til 20 mm. To sortar finst: kvite sørhavs-perler frå sølvlippa østers og gylne sørhavs-perler frå gullippa østers — blant dei sjeldnaste dyrka perlene.
- Storleik: 8–20 mm (vanlegast: 10–15 mm)
- Form: rund, oval, drope, barokk
- Fargar: kvit, sølv, kremfarga, gull
- Dei største dyrka perlene som er kommersielt tilgjengelege
- Gylne sørhavs-perler er blant dei sjeldnaste og mest verdifulle
Gylne sørhavs-perler er den sjeldnaste sorten — under 1 % av alle dyrka perler i verda.


Tahiti-perler
Tahiti-perler blir dyrka frå Pinctada margaritifera (svartlippa østers) i lagunane i Fransk Polynesia. Ofte kalla “svarte perler”, men dei viser faktisk det breiaste fargespekteret blant alle perletypar — frå metallisk sølv og stålgrått til blått, grønt, aubergine og djup svart. Den mest ettertrakta fargen er påfugl: ei intens blanding av blå, grøne og aubergine overtonar som skiftar med lyset.
- Storleik: 8–16 mm (vanlegast: 9–13 mm)
- Form: rund, drope, oval, sirkel, barokk
- Fargar: sølv, grå, grøn, blå, aubergine, svart
- Den einaste perletypen med naturleg mørke kroppsfargrar
- Påfuglovertonen er den sjeldnaste og mest verdsette
Ferskvassperler
Ferskvasperler blir dyrka i elvar og innsjøar, hovudsakleg i Kina, ved bruk av Hyriopsis cumingii (trekantsegelmussling). Til skilnad frå saltvassøsters som vanlegvis produserer éin perle om gongen, kan ein einaste ferskvassmussling gi titals perler per haustingssyklus. Dette gjer ferskvasperler til den vanlegaste og mest tilgjengelege perletypen. Dei finst i eit breitt utval av naturlege pastellfargar — lilla, rosa, fersken og oransje — sjølv om mange er kjemisk handsama eller farga for å ligne saltvassortar.
- Storleik: 2–15 mm (vanlegast: 6–10 mm)
- Form: rund, oval, knapp, barokk, mynt
- Naturlege fargar: kvit, rosa, fersken, lilla, oransje
- Den rimelegaste perletypen takka vere høg avling per hausting
- Ofte handsama eller farga — spør om opphav og handsaming

Samanlikning av perletypar.
| Akoya | South Sea | Tahitian | Freshwater | |
|---|---|---|---|---|
| Opphav | Japan, Kina, Korea | Australia, Indonesia, Filippinane | Fransk Polynesia | China |
| Vatn | Perledyrkarar held austers og bruker delar av perlemora (mother of pearl) for å starte dyrkinga av perler. Det tek omkring 2–4 år å produsere perler av høg kvalitet. Ingenting går til spille i innhaustinga: austers som ikkje lenger kan produsere perler, blir brukt som kjerne for neste generasjon dyrka perler, og kjøtet vert selt til restaurantar. Produksjonen av ferskvasperler liknar saltvatnsproduksjonen, men dei viktigaste skilnadene er at ferskvasperler blir masseprodusert nesten berre i Kina, og at prosessen ofte vert forsert. | Perledyrkarar held austers og bruker delar av perlemora (mother of pearl) for å starte dyrkinga av perler. Det tek omkring 2–4 år å produsere perler av høg kvalitet. Ingenting går til spille i innhaustinga: austers som ikkje lenger kan produsere perler, blir brukt som kjerne for neste generasjon dyrka perler, og kjøtet vert selt til restaurantar. Produksjonen av ferskvasperler liknar saltvatnsproduksjonen, men dei viktigaste skilnadene er at ferskvasperler blir masseprodusert nesten berre i Kina, og at prosessen ofte vert forsert. | Perledyrkarar held austers og bruker delar av perlemora (mother of pearl) for å starte dyrkinga av perler. Det tek omkring 2–4 år å produsere perler av høg kvalitet. Ingenting går til spille i innhaustinga: austers som ikkje lenger kan produsere perler, blir brukt som kjerne for neste generasjon dyrka perler, og kjøtet vert selt til restaurantar. Produksjonen av ferskvasperler liknar saltvatnsproduksjonen, men dei viktigaste skilnadene er at ferskvasperler blir masseprodusert nesten berre i Kina, og at prosessen ofte vert forsert. | Freshwater |
| Storleik | 2–10mm | 8–20mm | 8–16mm | 2–15mm |
| Fargar | Kvit, sølv, rosa, rosé | Kvit, kremfarga, gull | Grå, grøn, blå, påfugl, svart | Kvit, rosa, fersken, lilla |
| Form | Rund, tilnærma rund | Rund, oval, drope, barokk | Rund, drope, sirkel, barokk | Rund, oval, knapp, barokk |
| Glans | Høgast (spegelskarp) | Mjuk, satinaktig | Metallisk, høg | Varierer stort |
| Pris | Middels–høg | Høg–svært høg | Middels–høg | Rimeleig |